Nyttige linker:

 

 

Vær og klima

 

Senter for klimaforskning

 

Se Norge, vær og klima

 

Polaråret (Klima)

 

Meterologisk institutt

 

Temperaturutvikling, verdenskart

 

Varsler for global oppvarming, verdenskart

 

BBC, Klimaforandringer

 

 

 

 

 

Korte punkter om ekstremvær

 

Lokale skybrudd /torden

 

Vandrende lavtrykk

 

Tropiske orkaner

·   Sola varmer opp landjorda.

·   ”Bobler av varm luft stiger

·   Kan stige mer pga kondensasjonsvarme. (opp til 8-12km)

·   Temperaturen der oppe er under frysepunktet og de øverste vanndråpene fryser til is. De kolliderer med andre vanndråper og vokser seg større til de er så tunge at de faller ned. (Og oftest smelter på veien.)

·   I bygeskyer med sterke oppadgående strømmer kan ispartiklene bli så store at de kommer ned som hagl.  

·   Kraftige vertikale strømmene gjør at skyen blir elektrisk ladd. Det elektriske feltet mellom skydelene kan ble så sterkt at det oppstår et lyn.

·   Lufta langs lynbanen blir raskt kraftig oppvarmet og utvider seg brått. Dette fører til kraftige lydbølger som vi oppfatter som torden.

 

·   Der polarvindene møter vestavindene er det en ustabil frontflate. En kile av varm luft kan trenge seg inn i kaldlufta og skape et lavtrykk.

·   Dersom den varme luften blir ført bort i høyere luftlag (av jetstrøm-meandrene fra ekvator) kan det forsterke seg og bli et vandrende lavtrykk.

·   Vindsirkulasjonen rundt lavtrykket skaper varm- og kaldfronter.

·   Kaldfronten tar etter noen døgn igjen varmfronten og uværet dør ut.

·   Noen ganger kan de utvikle seg til orkaner.

·   Banene for de vandrende lavtrykkene forflytter seg nordover om sommeren og sørover om vinteren i takt med forskyvingen av solinnstrålingen og vindsystemene.

 

 

 

 

 

 

·   Dannes over havet litt sør og nord for ekvator.

·   Ca 80-90 hvert år.

·   Kalles også hurricanes, sykloner og tyfoner.

·   Havvannet må holde minst 26,5 ºC over et større område for at de skal dannes.

·   Varm og fuktig luft stiger og kondenserer. Kondensasjonsvarmen fyrer opp orkanen. For at orkanen skal utvikle seg må luftstrømmer øverst i troposfæren føre lufta bort. Disse luftstrømmene er med på å transportere varm luft til høyere breddegrader.

·   De fleste orkanene dannes mellom 10º og 20º bredde. Nærmere ekvator er corioliseffekten for liten, og lenger vekk er det for kaldt.

·   Orkanen dør ut når den kommer inn over land eller over kaldere vann og ikke får tilført ny energi.

·   Kraftig vind (+250km/t), store nedbørsmengder og stormflo skaper store materielle skader og tar liv.

 

 

 

Tornadoer

 

Hetebølger

 

·   Dannes i forbindelse med bygeskyer med tordenvær.

·   Lufta roterer i opptil 500km/t oppover i trakta. Dette skaper et enormt lavtrykk nederst som virker som en pumpe.

·   Kan ha diameter på fra noen få meter til 1500 meter, og de lever fra noen sekunder til flere titalls minutter.

·   Kan oppstå der vinden er sterkere i høyden enn langs bakken, eller i motsatt retning. Lufta begynner å rotere og hvis den er i nærheten av en bygesky med sterke oppadgående strømmer kan den roterende lufta reise seg og skape en tornado.

·   De forekommer over hele verden og de sterkeste kan rive asfalt av veiene.

·   De beveger seg som regel i 30-80km/t

·   Tornado over vann kalles skypumpe.

 

 

·   Rossbybølgene (jetstrømmenes meandersvinger) kan føre til at det dannes stabile høytrykk. Og der det fører til at det strømmer varm tropeluft nordover kan det skape en hetebølge.

·   Det er ikke bare temperaturen som er avgjørende på hvordan varmen påvirker oss, men også den relative fuktigheten i lufta og vinden.

·   Mest ubehagelig føles det når temperaturen er høy, luftfuktigheten er høy og det er liten vind.

·   Hetebølger kan skape store problemer først og fremst for små barn, eldre og syke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

wwweb.no © 2010 • Privacy Policy • Terms Of Use